EN ANNEN MUSIKK

Tekster i utvalg 1989-2019

Kolofon forlag 2019

ISBN 978-82-300-1979-5

Musikken har alltid vært gjenstand for forskjellige tolkninger og bruksmåter. I En annen musikk presenterer og drøfter forfatteren varierte uttrykk og problemer knyttet til denne praksisen.

Musikkens veier hos barn følger uante retninger. Komponister har av den grunn skrevet en annen musikk for barn enn for voksne. På det utøvende planet vil spørsmålet om hvilken musikk som skal spilles og hvordan den bør fremføres kunne lede til valg som går på tvers av musikkautoritetenes syn.

Nasjonale hensyn kan også virke inn på valg av repertoar og bedømmingen av et musikkverks kvaliteter. Essayene om Edvard Griegs a-moll-konsert og samme komponists ungdomssymfoni formidler kritiske blikk på hvordan musikk utnyttes i en nasjonal kontekst.

Politisk bruk og misbruk av musikken og dens utøvere står sentralt i bokens avsluttende deler. Makthavernes musikkinteresse har hyppig ledet til nytolkninger av en og samme komposisjon. Og i det 20. århundre formet nazistene fremtidens musikkhistorie ved å skyve musikk de kalte «degenerert» ut i glemselen. Før de dødsdømte musikerne forsvant ut av historien, rakk mange å komponere i utryddelsesleirene. Også det er en annen, uventet musikk som i dag toner frem fra historiens mørke.

FILOSOF PÅ RØDT LYS. Om tenkeren og fotgjengeren Arild Haaland som intellektuell avviker

Bodoni Forlag 2017. ISBN 978-82-7128-930-0

Filosofen Arild Haaland (1919-2012) var i generasjoner Bergens mest synlige fotgjenger. Som en moderne Sokrates samtalte han med mennesker han møtte. Han var universitetsfilosofen som hentet filosofien ut på torget og gjorde den levende for et større publikum.

Med sine mange jern i ilden kombinert med et sjeldent overblikk var Haaland et klassisk eksempel på et renessansemenneske:

Han var mesenen som beriket omgivelsene med verdifull kunst og ble landskjent for sin kamp for å bevare Rekstensamlingene. Haaland forfattet også et utall bøker, og var en ukonvensjonell foreleser ved Universitetet i Bergen. Han var videre en tidlig frontfigur i kampen mot norsk EU-medlemskap.

Hans nøysomme livsstil var legendarisk, og den uttrykte en viktig side ved tenkningen hans. Som kulturverner bidro han til å redde og istandsette en rekke eldre bygninger. 

Arild Haaland gikk på rødt lys i det meste han foretok seg. Som intellektuell outsider har han knapt sin make i norsk samfunns- og kulturliv.

PÅ MANGE STRENGER. Musikk og undervisning i Bergen.

Bergens Musikklærerforening 1913 - 2013. ISBN 978-82-303-2394-6

Bergens Musikklærerforening (BMLF) har har spilt en aktiv og allsidig rolle i Bergens musikkliv. I miljøet rundt foreningen fantes det like fra starten i 1913 både musikklærere, profesjonelle musikere, dirigenter og komponister.

Medlemsmøtene i foreningen var i perioder rene kammermusikkaftener, hvor de fleste av Bergens utøvende kunstnere deltok.

Kunstnere og pedagoger som Harald Heide, Hugo Kramm, Arve Arvesen, Elisabeth Hals Andersen, Sverre Jordan, Ida Teresia Singer, Borghild Holmsen, Inger Bang Lund, Jim Johannessen, Anna Høyer, Sophie Brekke, Julie Monrad Mohn, Trygve Præsttun, Finn Nielsen, Jan Henrik Kayser, Ruth Knudsen, Knut Albrigt Andersen, Anne-Marie Ørbeck, Ingebjørg Gresvik, Gunnar Sævig, Trygve Fischer, Sigmund Skage, Anne Sofi Grieg Moe, Turid og Henryk Kniejski og Else Haadem Erstad har alle i årenes løp vært knyttet til musikklærerforeningen enten som aktive medlemmer, kursholdere eller medspillere.  

MUSIC AND IDENTITY IN NORWAY AND BEYOND.

Essays Commemorating Edvard Grieg the Humanist (Tom Solomon, ed.)

Fagbokforlaget 2011. ISBN 978-82-450-1112-8

Lansering på Griegakademiet, 27. mai 2011

Eget bidrag: "Do Pianists Exist to Play Piano Concertos? Grieg's A minor Concerto As a National Canon"

Fra Tom Solomons forord:

Øyvind Aase brings to the book the perspective of a professional performing musician. (...) Aase questions the essentialist, reductive, or otherwise simplistic equating of music and different kinds of identity, arguing that, however natural they may come to be accepted as being, such equivalencies are not essential or given, but discursively constructed in specific historical circumstances. The discursive force of this construction becomes, for Aase, an oppressive force, acting to limit the artistic (and career) choices available to the performer. (...) Using Grieg's A minor concerto as an example, Aase (...) presents a critical  perspective on how national musical canons can constrain the artistic work of performing artists, effectively working to impose repertoire on and limit the choices available to performing artists who unwittingly find themselves, like the repertoire itself, "nationalized in the perceptions and expectations of critics and audiences, both in Norway and internationally (s. 17-18).

ET MAGISK SPILL

Essays om musikk

thema 1999. ISBN 82-994541-1-5

Boken utforsker og utfordrer våre vante forestillinger om musikk og musikkutøvelse. I essayet "Trollkassens magi" gir Aase et riss av lydteknologiens historie og utvikling. Det nye lydmediet ga musikerne en ny frihet, og i våre dager er skillet mellom "skapende" og "utøvende" musiker langt på vei visket ut.

Essayet "Maestroen, makten og myten" tar for seg de mektige orkesterdirigentene og mytene omkring deres virke. Fellinis filmatiske rapport om orkesterhverdagen, Roald Dahls fabulering om dirigentens psykologi, Leonard Bernsteins forhold til reklamen og Herbert von Karajans tette bånd til kapitalinteressene er blant temaene som blir behandlet.

I essayet "Om musikken som et mistenkelig fenomen" problematiserer forfatteren vår hang til å tillegge musikken generelt og bestemte musikkformer spesielt "gode" og "onde" egenskaper. For musikken lar seg bruke til det meste, alt etter hvilken ideologisk eller politisk kontekst den inngår i. Stikkord er Aristoteles`syn på aulosinstrumentet, Maos meninger om klaveret, president George Bush` bruk av rocken og forfatteren Anthony Burgess` forståelse av Beethoven.